Poet, dramatiker, fjeldabe;

Jeg skrev mine første teaterstykker i 1970årene, med læreår i Bergen på Den Nationale Scene og Teatervitenskap. Av høydepunkter kan jeg nevne Radiostykket "Måkespisere", "The Seagull Eaters som want Prix Italia i1983. I 1999 fikk jeg Ibsenprisen for teaterstykket ØSTERRIKE, et halvbiografisk portrett av filosofen Wittgenstein. "BALANSEDAME" ble oppført på Wiener Festwochen, etter urpremiere i Stockholm på Aurora og på Den Nationale Scene.
Dikt har jeg skrevet alltid. Min siste diktsamling "NYE RITUALER" Kolon 2008, ble nominert til den norske Brageprisen.
Jeg var gift med kontrabassisten Bjørn Ianke, et flerogtyveårig forhold som plutselig tok slutt i 2002, da han døde. Vi har to barn, Mats og Ellisiv. Før ungdomsyndernes tid ennå ikke var over, fikk jeg Live, som i dag har gjort meg til bestemor opptil to ganger. Magnus & Axel heter guttene, og de er søte som sukker og raspe som rips og ville som vikinghøvdinger.